Et lite stykke Asia...: Welcome to the jungle...

Mandag morgen forlot vi edens hage, og da bar det avgårde i den meget luksuriøse bussen vår. Tipper vi kommer til å tilbringe en del timer om bord i den bussen i løpet av oppholdet for å si det mildt… Vi humpet oss avgårde på den srilankiske autostradaen(les: kjerreveien) og stoppet blant annet for å se på skilpaddebabyer, stolpefiskere og et buddhistisk helvetestempel.

Etter en lang og innholdsrik dag i bussen, kom vi endelig fram til det trestjernes hotellet vårt, som visstnok er eid av en nasjonal ckricketstjerne. Det viste seg imidlertid raskt at den eksklusive standarden vi så for oss ikke levde helt opp til forventningene. I det vi ankommer hotellet slår reiselederen vår fast at dette stedet minner mest om en arbeidsleir fra andre verdenskrig, med kakkerlakker som velkomstkomite og senger under åpen himmel Men slitne som vi var, slukna vi relativt raskt og klargjorde oss for vår nattlige villdyrsafari…

Etter en strabasiøs og til tider litt sadomasokistisk ferd ut i jungelen, med humper så store som Gudbrandsdalen og greiner piskende i ansiktet, ankom vi nasjonalparken vi skulle på villmarkssafari I ca kl 05.30 om morgenen. Heldigvis kom vi fram akkurat i tide til å se en leopard på jakt, bortsett fra at jeepen vår satte seg fast I et gjørmehull bak en busk, så leoparden rakk å løpe I skjul. Men fulle av eventyrlyst gikk ferden videre, og på turen fikk vi oppleve både badende elefanter, aper, sovende krokodiller, øgler og en god gammeldags fuglebæsj i ansiktet (eller evt gjørme... this we will never know).

Når safarien var unnagjort, bar det enda lenger inn i jungelen for å bo hos urbefolkningen på Sri Lanka, Veddafolket. Her ble vi innlosjert på den lokale skolen, hvor vi sov på betonggulv i to netter, noe som faktisk gikk overraskende bra. Veddafolket var svært gjestmilde og viste oss rundt i llandsbyen sin. Folket her bor i små leirhytter uten innlagt strøm eller vann, og dyrker stort sett all maten de trenger selv. De to dagene i jungelen føltes rett og slett litt som en tidsreise flere hundre år tilbake i tid. Torsdag spiste vi frokost (type uidentifiserbare melboller i en uidentifiserbar sauslignende substans med bønner i) hos høvdingen for Veddafolket, før turen gikk videre mot Kandy og det hellige fjellet Adams Peak.

Kl 02.00 natt til fredag var vi klare(?) for avreise til Adams Peak etter ca 2,5 time søvn. Turen starta på ca 1300 moh på et sted som heter Sri Pada. Herfra trasket vi saaakte men sikkert de 5200 trappetrinnene oppover mot toppen sammen med både kristne, hinduistiske og buddhistiske pilgrimer i alle aldre. En ørliten liten knekk for trenings- og friluftsliv-selvtillitten er det jo når pilgrimer på nærmere 300 år jogger forbi deg oppover trappa, men vi får trøste oss med at de sikkert bestiger dette fjellet litt oftere enn oss. Vi ankom toppen akkurat I tide til å se soloppgangen, før den allerede relativt mørbanka beinmuskulaturen fikk kjørt seg enda mer på de like mange trappetrinnene ned igjen…

Helgen har vi tilbragt I Kandy, som er den gamle hovedstaden på Sri Lanka. Her har vi blant annet vært og besøkt et elefantbarnehjem, vært på gudstjeneste, deltatt på puja I tanntempelet (hvor de har en kopi av en kopi av Buddhas tann, heldiggrisene), sett på en teplantasje, spist på Pizza Hut opptil flere ganger (ja, det er kanskje litt tidlig å savne vestlig mat, men etter tre dager på Vedda-mat smakte pizza himmelsk!), sett på tradisjonell Kandy-dans og feira at vi overlevde turen til Adams Peak (de lokale lurer nok litt på hvilken verna bedrift vi har rømt fra når en etter en kommer haltende baklengs ut av busstrappa).