torsdag 12. april 2012

Adrenalinkick...

Se for deg at du skjelvende av frykt spennes fast i en stol og kastes utfor en klippe… Høres ut som en primitiv og grusom henrettelsesmetode, gjør det ikke? Allikevel valgte jeg og to andre frivillig å legge livet vårt i hendene til en mann ved navn Rizky (her burde det vel kanskje ringt en bjelle?) og kaste oss utfor stupet… Og jeg lover dere at det er noe av det aller kuleste jeg noen gang har opplevd!

På Bali hadde vi jo egentlig planer om å hoppe i fallskjerm, men av grunner vi kanskje ikke vil vite, ble firmaet som drev med fallskjermhopping her nedlagt for et par år siden. Men adrenalinjunkier som vi har blitt lot vi oss ikke stoppe så lett, og valgte å gå for “the next best thing”: paragliding. Vi ble hentet i en jeep som så ut som den hadde overlevd minst èn atomkrig (vi valgte å tro at de hadde lagt pengene i utstyr istedenfor bil) og kjørt gjennom skog og kratt ut til et stup helt på sydspissen av Bali. Rizky hadde bare plass til en av oss om gangen, så vi tok stein, saks, papir for å avgjøre rekkefølgen. Siri ble den heldige vinneren av første tur, og lammet av dødsangst og stein, saks, papir-evneveik som jeg var i gjerningsøyeblikket, ble jeg den heldige som fikk site på pinebenken og vente på siste tur. Siri, som forøvrig bemerkelsesverdig nok hverken skalv av frykt eller svettet av dødsangst, ble spent fast i Rizky og kastet utenfor stupet. Mens Siri levde livets glade dager som aeroakrobat, dukket det opp en ny tandemkis som påstod at han var marineoffiser (selv om han må ha vært 1,50 høy og veid 150 kg) som tilbød seg å fly avgårde med Glenn. Glenn var ikke vond å be, og kastet seg gladelig utenfor klippen. I det Siri noen minutter senere landet, stilnet derimot vinden, og Glenn styrtet mer eller mindre inn i en nødlanding på stranden 80 meter lenger ned (det bør vel nevnes at han overlevde uten så mye som en skramme…). Det så dermed mørkt ut for min jomfrutur med skjerm på ryggen, men Rizky er ikke snau, så da det noen minutter senere kom et par vindkast, ble jeg spent fast i stolen min og kastet ut fra fjellsiden. Ingenting føles mer naturstridig enn å løpe ut fra en klippe og hoppe ut i fritt fall (særlig etter at 50% av reisefølget ditt har nødlandet), men Rizky er en dreven paraglider, og når vi først var der oppe i lufta følte jeg meg faktisk ørlite gran som kongen på haugen! Følelsen av å sveve rundt 100 meter over korallrev, kritthvite strender, templer og relativt nydelig balinesisk natur var rett og slett helt ubeskrivelig… Anbefales J Check it out:















PEACE OUT

1 kommentar:

  1. ah du e min helt:) funky solbrille da white-girl-with-a-tan!! *sjalu*

    SvarSlett