Dette er et grusomt innlegg! Grusomt fordi det jeg skriver om er så groteskt og forferdelig trist, men kanskje enda mer grusomt fordi det dere får se og høre handler om faktiske steder hvor ubegripelige ting har skjedd. Allikevel føler jeg at det er viktig å ikke sensurere virkeligheten, og at alle burde få vite hva som faktisk har hendt her i Kambodsja. Det er ikke mer enn såvidt over 30 år siden regimet som utryddet 25% av befolkningen i dette landet ble drevet ut av hovedstaden, og mange av menneskene som overlevde er på alder med mine egne foreldre.
Den 17. april 1975 marsjerte Røde Khmer inn i Phnom Penh. De innfødte møtte soldatene og tanksene med jubel fordi de trodde dette betydde slutten på borgerkrigen som hadde herjet i landet i nesten fem år. Pol Pot og hans menn hadde derimot andre planer. Like etter at de tar kontrollen over hovedstaden, beordrer de alle de innfødte til å forlate husene sine og alt de eier. De hevder at USA har planer om å bombe byen, noe som ikke var tilfellet. Røde Khmer ønsket å skape et bondesamfunn basert på idealer fra 1100-tallet, og tvang folket til å arbeide under umenneskelige forhold på landsbygda for å bygge opp det nye landet. Alle som hadde utdannelse eller høytstående yrker ble sett på som en trussel mot regimet, og måtte derfor utryddes. Lærere og folk med briller var noen av de som stod øverst på lista over hvem som utgjorde en trussel.
I løpet av de under fire årene Pol Pot og Røde Khmer var ved makten i Kambodsja døde nærmere 2 millioner mennesker. Mange døde av sult fordi Røde Khmer nektet dem å spise. Andre døde av sykdom fordi Røde Khmer nektet dem medisiner. Resten ble torturert og drept av Røde Khmer fordi de var "late", ble sett på som motstandere av regimet eller fordi Røde Khmer mente "det ikke var noe å tjene på å holde dem i live og ikke noe å tape på å ikke holde dem i live".
Her i Phnom Penh har vi besøkt ett av de rundt 270 fengslene Røde Khmer opprettet i Kambodsja. Fengselet heter Tuol Sleng og var ett av de mest brutale fengslene. Hit sendte de hovedsaklig fanger som selv hadde vært med i Røde Khmer, men som ble sett på som potensielle spioner eller svikere av revolusjonen. I løpet av perioden fra 1975-1979 satt rundt 14 000 fanger her, som etterpå ble sendt til "the killing fields" hvor de ble henrettet. Av de 14 000 som satt i Tuol Sleng, kom bare 7 ut i live.
Noe av det vi så i Tuol Sleng og på dødsmarkene kan dere se her:
Tuol Sleng, som en gang var en skole, ble i 1975 gjort om til et fengsel av Røde Khmer.
Det som en gang var klasserom ble nå brukt til helt andre formål...
Fangene ble lenket fast i slike senger...
Regler for hvordan fangene skulle oppføre seg...
Enkelte steder ser man fortsatt spor etter torturen som har funnet sted her...
Ammunisjonsesker...
...
Når vietnameserne oppdaget fengselet i 1979 fant de 14 av fangevokterne henrettet. Røde Khmer var redde for at de skulle kunne avsløre hva som hadde hendt...
Det var mangel på ammunisjon, så soldatene brukte de det hadde for hånden som våpen...
Her ble fangene hengt opp og senket i vann for å røpe hva de visste... eller til de fant på noe å avsløre for å slippe mer lidelse!
I fengselet kan man i dag se utallige bilder av fanger som har sittet her...
Fangene var i alle aldre...
Og av begge kjønn...
...
De lenket armene og bena til fangene fast...
I et rom i kjelleren kan man se hauger av gamle klær og sko...
Noen av byggene er dekket av piggtråd...
I slike celler på 2x1 meter ble fangene holdt...
Bou Meng er den eneste gjenlevende av de 7 som overlevde Tuol Sleng...
Det som en gang var en skolegård er nå innegjerdet med piggtråd...
Når fangevokterne i Tuol Sleng var ferdige, ble fangene sendt til "the killing fields". Fra 1975-1979 ble 20 000 mennesker drept her. I Kambodsja finnes det flere titalls andre dødsmarker...
Når det regner kan klesrester, bein og tenner bli skylt opp til overflaten...
De som jobber her går jevnlige runder og samler sammen det som blir skylt opp...
...
...
Innenfor dette gjerdet fant de en massegrav med kun kvinner og barn...
...
Inne på området har de bygget et minnesmerke for alle ofrene...
...
Det er virkelig vanskelig å sette ord på hvordan det føltes å se dette. Jeg beklager hvis noen føler at dette innlegget er i drøyeste laget, men personlig mener jeg at kunnskap om fortiden er det eneste som kan forhindre at lignende ting kan skje igjen...
Ta vare på hverandre!
PEACE OUT
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar